Sorry at det har tatt så lang tid å skrive igjen, men hver gang jeg tenker at jeg skal skrive noe, begynner jeg gjerne å prate med noen venner på msn eller gjøre noe annet på PCen…
Men jeg kan starte med å fortelle at Chris ble mye mer fornøyd etter at jeg skjerpa meg, og jeg tror han ikke har noe mer å utsette.
Det var godt å høre, men samtidig var det litt kjipt, fordi det betyr at jeg mest sannsynlig blir værende her resten av perioden.
Nå om dagen virker 3 mnd igjen her veldig lenge……
I går var jeg på kino med Irina, den nye au pairen i nabolaget mitt. Hun er forsåvidt grei å henge med, men hun er ganske stille fordi hun ikke er så stødig i engelsk enda, og det blir gjerne til at jeg prater om alt det kjipe her når jeg er med henne. Omtrent hver gang jeg har vært sammen med henne, er jeg litt nedfor. Men det er vel strengt tatt ikke hennes feil…
Hun nevnte forøvrig at hun vurderte å bytte familie, fordi hun også synes det er veldig kjedelig her.
Ellers kan jeg nevne at jeg var i NYC på lørdag og “daygamet” med noen av de fra lairen. Det var ganske kult, og litt skummelt. Jeg merker at jeg bryr meg mye mindre om hva andre tenker om meg, og etter at jeg har prata med noen jenter, blir jeg mindre og mindre engstelig for å gjøre det igjen. Det er ikke så mye interessant å fortelle om fra selve pratinga med jentene, jeg gjør det først og fremst for å lære meg at det går greit å drite seg ut og at jenter syns man er teit eller rar. At det ikke er noen big deal å dumme seg ut, og at jeg tør å gå bort til ei jente jeg er tiltrukket av og si at jeg syns hun var veldig pen og gjerne vil bli bedre kjent med hu. Det er på en måte litt som jogging og annen kjip trening: Det er ikke bestandig så kult når man holder på, men etterpå gir det en god følelse, og jeg føler at jeg er ett skritt nærmere målene mine hver gang jeg har turt å prate med ei fremmed jente.
Forøvrig har jeg lært meg å se forbi utseende, og det skal mye mer til enn at ei jente bare er pen for at jeg skal bli interessert i hu. Før kunne jeg være ganske likegyldig til åssen ei pen jente var som person, så lenge hun var veldig fysisk tiltrekkende. Med mindre hun var helt brødhue da. Nå må det heldigvis litt mer til, og jenter jeg ikke liker personligheten til, kan være direkte uattraktive selv om de utseendemessig er pene.
Apropos jenter, hun brasilske jenta blir mer og mer interessert i meg, og jeg begynner faktisk å bli litt interessert i henne også. Vi snakker sammen omtrent hver dag, og hun skal kanskje komme og besøke meg her i NY i neste mnd.
Hun er som sagt veldig søt (bare se på bildet), men det er kjipt at hun er så innmari religiøs, for det vil garantert bli litt kræsj i et evt forhold.
Jeg vil heller ikke la være å treffe andre jenter pga henne, og det har jeg sagt til henne. Hun sier at det er greit, men hun liker ikke at jeg sier at hun bør treffe andre gutter i Houston, og det bekymrer meg litt…… Så det får vel gå som det går. Klaffer det når hun kommer på besøk, skal jeg revurdere det, men inntil da tar jeg det ikke så seriøst. Det er uansett en aldri så liten boost for selvtilliten at ei så fin jente er så innmari interessert i meg.
Jeg har også funnet mer ut om hu kickboxerdama. Jeg spurte han ene trenern om henne, og han kunne fortelle at hun er 35 år, og har en griserik type. Hun har visstnok ingen jobb heller, så hun er nok av typen golddigger. Så jeg har mistet litt interessen for henne…
Nå ser jeg igrunn bare fram til å bli ferdig her, og dra på en tur den siste mnd jeg er her, samt kanskje gjøre noe kult en og annen helg. Og stikker til NYC og “daygamer” så ofte jeg kan.
Det er kjipt nå som høsten har kommet, og jeg tenker på hvor lite “sommerting” jeg har gjort her siden jeg kom… Ingen badeturer med venner, ingen hytteturer, ingen båtturer, ikke noe grilling, ingen fester…… Og nå er høsten her, og det begynner å bli kaldt, mørkt, og snart faller bladene av trærne så det i tillegg bare blir grått og trist…… Jeg savner Austin veldig mye……
Jeg har funnet en nettside som organiserer turer i både Nord- og Sør-Amerika, som varer fra en ukes tid til en hel mnd.
Så det blir nok til at jeg reiser med de den siste mnd, i tillegg til at jeg vil besøke Colorado og Rita en siste gang før jeg drar hjem, og kanskje LA. Jeg spurte Rita i går om jeg kunne få bo hos henne mens jeg er der. Det gikk antagelig i orden, sa hun.
Så det blir bra!! Forhåpentligvis vil det komme masse snø denne vintern, da vil nok Rocky Mountains være helt sinnsykt!
Håper bare jeg greier å forholde meg til henne som venn, og ikke får noe mer følelser for henne igjen…
