Jeg har igjen brukt mye lenger tid enn jeg regnet med på å skrive neste innlegg… Det har faktisk skjedd endel siden jeg skrev siste innlegg også.
Som nevnt i slutten av forrige innlegg, fikk jeg endelig besøk av Simone. Jeg brukte en av fridagene jeg har igjen på fredag, og dro inn til byen i 12-tia. Simone kom med flyet rundt kl 4.
Jeg hadde booka et hotell som tilfeldigvis lå rett ved den T-banen vi tok inn til byen fra flyplassen.
Vi dro til hotellet og la igjen tinga våre der. Så dro vi til en brasiliansk restaurant og spiste middag. Etterpå gikk vi litt rundt på 5th avenue, men det var veldig kaldt og sur vind, så Vi dro etterhvert tilbake til hotellet.
Neste dag sov vi lenge, før vi møtte Uziel ved Brooklyn Bridge.
Vi hadde egentlig tenkt å dra til Statue of Liberty, men det var regn og kaldt, så vi gjorde ikke det. Istedet dro vi til Empire State Building, og hadde tenkt å dra til toppen der.
Simone hadde ei venninne som bodde ikke så langt unna byen, som kom dit etter en stund. Men da var vi blitt så sultne at vi gikk og spiste istedet, på tidligere nevnte Chipotle. Et måltid der anbefales på det groveste, og er både godt og ganske rimelig! Noe dyrere enn McDonalds og de stedene der riktignok, men til gjengjeld myyyyye bedre!
Da vi hadde spist fant vi ut at det var alt for tåkete til å dra til toppen av Empire State Building. Vi ville neppe sett særlig, og i tillegg var det mye vind og regn også. Så vi dro heller på kino, og så 2012. Etterpå var det på tide å spise igjen, og vi dro på en mexicansk restaurant. Simone hadde fått i seg noe melkegreier litt tidligere, da vi var innom Starbucks, og det er hun allergisk mot, så hun ble veldig slapp og trøtt etter det. Så vi dro tilbake til hotellet i 11/12-tia.
Neste dag skulle hun avgårde med flyet allerede i 12-tia, så vi måtte tidlig til flyplassen. Vi var litt vel seine med å komme oss avgårde, og var på flyplassen ca 20 min før flyet skulle gå. Heldigvis var det visst noe som hadde skjedd der, og de hadde en slags etterforskning, ifølge Simone. Så flyet hennes var forsinka, og hun kom seg etterhvert med på det alikevel.
Etterpå møtte jeg Uziel igjen, og vi dro bl a til Yankee Stadium og kikket litt rundt i Bronx. Det var tydelig mer ghetto der, og vi så en og annen med endel battle scars rusle rundt. Men jeg følte meg ikke spesielt utrygg der.
Helga etter måtte jeg til Silver Bay igjen, for å få alle creditsene mine. Jeg hadde egentlig ikke så mye lyst, men det var siste mulighet for meg til å få fullført, så jeg måtte bare dra. En annen au pair hadde også invitert meg med på en fest i Music City Hall den lørdagen, siden han hadde en ekstra billett, men det kunne jeg altså ikke bli med på…
Så jeg dro opp med Linnea, ei svensk au pair som bor ikke så langt unna meg. Hun var også lite keen på å dra, og var veldig negativ til alt der. Mitt inntrykk av henne er at hun føler seg litt bedre enn de andre au pairene, sikkert fordi hun får veldig mye bekreftelse på utseendet sitt når hun er ute i NYC, og hun har blitt kjent med club promoters å greier.
Jeg måtte kjøre, og det er en drøye 3 timers kjøretur for å komme dit, så jeg var ikke så veldig happy for det. Følgelig kjørte jeg litt vel fort opp dit, og det gikk som det måtte gå. Etter et par timer, så jeg plutselig noen rødlys (politibilene har litt ymse lys her, både blå og røde) i speilet, kikka ned på speedometeret, og ble litt småsvett da jeg så at jeg kjørte i nesten 90 mph. Fartsgrensa var 65…
Jeg kjørte inn til siden og stoppet, og forventet å høre en stemme som ba meg holde hendene på rattet og sånt, sånn som man ser på film. Men etter noen minutter kom han bare bort og banket på vinduet på passasjersiden. Han sa ikke stort, bare ba om førerkort og registrering, og spurte litt om hvorfor jeg kjørte en annen manns bil. Jeg forklarte det som det var, at jeg var au pair for Chris, og at han har kjøpt bilen for at jeg skal bruke den. Det var heldigvis greit nok, og han skreiv ut en bot der det sto at jeg hadde kjørt for fort og masse annet, og forklarte meg at dersom jeg ville si meg uskyldig, måtte jeg gjøre sånn og sånn, og hvis jeg ville si meg skyldig, måtte jeg signere og sende inn.
Jeg ringte så Joe og spurte om dette, siden jeg visste at han hadde fått noen bøter før. Han anbefalte meg å plea’e not guilty, og møte i retten. Jeg snakka også med en politimann som hadde litt undervisning på Silver bay om hva jeg burde gjøre. Han foreslo at jeg skulle sende et brev og prøve å få dommen redusert.
Vi kom fram i 11-tia og skrev oss opp på de lessonene som virket mest interessante av de som var igjen. Siden vi kom seint, hadde vi ikke så mye valg på noen av dem. Jeg skrev meg opp på tegnspråk, disco dancing, digitalfotografering, creative storytelling og det til politimannen, som hadde om amerikansk rettsvesen.
Så fikk vi nøkler og gikk til rommene våre. Jeg håpet på å få eget rom, som jeg hadde gjort sist. Men da jeg kom dit, sto det allerede en koffert og noe andre greier der. På nattbordet sto det en eske med donuts og noen sjokoladepuddinger og greier, så jeg tenkte at dette må være ei lubben jente. Hun var imidlertid ikke tilstede da jeg var der. Litt etterpå kom noen andre jenter og banka på, og spurte om jeg ville komme ned til et fellesrom i kjelleren. Så jeg ordna meg og kom ned dit. Der var det noen jenter, hovedsaklig fra Sør Afrika og Australia.
Vi prata litt, men jeg tenkte mest på boten, og lurte på hvilke konsekvenser den ville få for meg.
Et par timer etterpå gikk jeg tilbake til rommet, og møtte endelig roomien min. Hun het Minerva, var fra Panama, og faktisk ikke tjukk, men ganske trent. Hjemme i Panama spilte hun basketball, sa hun.
Vi prata om masse forskjellig til langt ut på natta. Jeg kom godt overens med henne, og vi hang endel sammen den helga. Det virket som nesten alle de andre jentene trodde vi hadde sex… Hun fortalte etterpå at de andre latinajentene hadde vært misunnelige på henne fordi hun delte rom med meg, og de gjerne ville bytte med henne. Og det gav en aldri så liten ego-boost å høre!!
Hun var imidlertid lesbisk, og den andre natta hadde hun besøk av dama si. Hun viste meg også masse bilder av tidligere kjærester, og noen fra Panama.
Noe særlig mer spennende er det ikke å fortelle om fra den helga. Det var gøy, selv om jeg var ganske negativ i utgangspunktet. Jeg tok det rolig på veien hjem, og var temmelig redd for å bli stoppa for noe igjen. På hjemveien var også Irina, naboen min, og Annabelle, ei tysk au pair i Brooklyn med.
Seinere på kvelden dro jeg og Irina og spiste, nok en gang på en mexicansk restaurant. Men den var ikke så kjempebra, egentlig. Jeg syns Irina er litt kjedelig, for å være helt ærlig. Hun prater lite, og tar lite initiativ. Så jeg har ikke hengt noe særlig med henne de siste ukene.
Uka gikk vel uten noe særlig mer å fortelle om. Jeg snakket med vertsforeldrene min hva jeg burde gjøre ang boten, og de også sa at jeg burde møte opp i retten. Så jeg ringte til Town courten eller hva det var, og fortalte om speeding ticketen, og at jeg pleada not guilty. Da fikk jeg beskjed om å møte i retten den 3. desember. Ellers går det i trening, og å sitte på PCen… Ganske ensformig i lengden. Men jeg får ihvertfall trent nesten hver ukedag nå, og det føles godt.
På onsdagen kom moren til Chris på besøk. Hun er norsk, og kommer fra Drammen.
Hun viste seg etterhvert å være en veldig spesiell dame, og hun var full før middag hver eneste dag. Da ble hun innmari dømmende, og lite trivelig å være rundt. Det var veldig rar stemning rundt middagsbordet mens hun var her, og hun sa utrolig mye rart. En av dagene sa hun også til meg at jeg burde ha fått meg gård og kone og barn når jeg var så gammel som 25 år. Den neste siste dagen jeg var der, begynte vi nesten å krangle, fordi hun syntes jeg var ego som ikke ville til Afrika og hjelpe folk i nød…… Jeg sa min mening om hu, men hu var vel litt for full til å oppfatte det tror jeg. Men det føltes uansett godt å få sagt hva jeg syntes om hu.
Dagen etterpå var hu edru og hyggelig igjen.
Torsdag var det Thanksgiving, og vi hadde masse mat, søstra til Chris og mannen hennes, og et vennepar av Chris og Erin på besøk. De hadde endelig saus til kalkunen også! Det er ganske sjelden de har noe saus til kjøttet her, av en eller annen merkelig grunn. Jeg syns det gjerne blir litt i tørreste laget.
Ellers var Thanksgiving egentlig ikke så veldig spesiell.
Helga var jeg hjemme hele tiden, bortsett fra et par turer til gymet. Da så jeg hvor få helger jeg faktisk har igjen her, og jeg bestemte meg for at det skulle være siste helga jeg ikke gjør noe gøy.
Det var godt å bli kvitt morra til Chris på søndag. Erin fortalte meg etterpå at Chris hadde bestemt at det var siste gangen hun hadde kommet til dem på besøk. Det forstår jeg forsåvidt.
Det eneste som er verdt å nevne den påfølgende uka, er da jeg var i retten. Politimannen som bøtela meg, jobbet i Catskill, halvannen times tid nor i NY. Så jeg dro til Town courthouset, eller hva det het der, og signerte meg inn på en liste. Så var det bare å vente på at jeg ble kalt opp til dommeren. Det var masse andre folk der, de fleste så litt shady ut. De var der for alt mulig av mindre alvorlige forbrytelser, fra fyllekjøring til oppbevaring av narkotika.
Da jeg ble kalt opp til dommeren, fortalte han meg at en eller annen hadde redusert straffen min til en feilparkering, og fortalte at det ikke ville ha noen konsekvenser for forsikring, førerkort e.l. og spurte om jeg ville godta det. Jeg ble veldig glad, sa ja, og betalte boten på 150 dollar.
Det var utrolig godt å få det ut av verden, og jeg var veldig letta etterpå!!
På lørdagen møtte jeg Cristina i byen. Hun er ei jente fra Colombia som jeg ble kjent med den første gangen jeg var på Silver bay. Jeg leste gjennom bloggen min, og jeg så ikke noe sted jeg hadde skrevet om den første Silver Bay weekenden. Men det får bare være.
Vi dro til Museum of Natural History. Det er et enormt museum med utstillinger av dyr, planter, fossiler og alt mulig annet som finnes på jorda, og i verdensrommet.
Det begynte også å snø den dagen, og det var den aller første snøen Cristina så. Etter å ha kikka litt rundt i museet noen timer var vi sultne, og jeg fortalte henne om Chipotle, og hvor fantastisk det var. Så vi dro selvfølgelig dit og spiste.
Salsalærern min hadde fortalt meg at det var salsakveld i Middletown, en by en halvtimes tid unna Warwick. Jeg spurte Cristina om hun ville bli med, og det ville hun gjerne. Men en halvtime før vi skulle ta bussen hjem, fikk jeg sms fra lærern om at det var avlyst pga snøværet…
Så vi dro på kino istedet. Vi visste ikke noe om de filmene som gikk, annet enn 2012, som jeg allerede hadde sett, så vi tok en råsjans og så en film som het “The Road” eller “The long road”, husker ikke helt nøyaktig. Den var ganske deprimerende, og man satt igjen med mange spørsmål etter filmen.
Etterpå var det blitt seint, og siste buss hjem gikk en times tid seinere. Så vi kjøpte oss en milkshake hver og satt og prata mens vi venta på at bussen skulle komme.
Men nå orker jeg ikke å skrive mer, så jeg legger det ut, selv om jeg fortsatt er noen uker på etterskudd… Men jeg kommer fohåpentligvis tilbake med neste innlegg om ikke så lenge.
