Ferdig med å jobbe!!

 

I går var min siste jobbedag, og om 2 uker vil jeg være hjemme i Norge. Det er veldig rart å tenke på, og følelsene mine er veldig delte. Det blir godt å komme vekk fra denne familien, og å treffe igjen venner og familie hjemme i Norge, men jeg kommer til å savne USA også, og ikke minst de jeg har blitt kjent med her.

Men jeg får vel fortsette med å fortelle hva som har skjedd siden sist da. Lørdag den 19. desember var en interessant dag. Jeg fikk greie på at det er en fyr i NYC som hjelper folk med å finne riktig type klesstil og sånt, ift egen personlighet. Jeg har igrunn lenge følt at jeg gir et feil førsteinntrykk med måten jeg går kledd på til daglig, i tillegg til at jeg har villet få meg en mer voksen stil enn hettegensere og skatesko.
Fyren het Jae, og det kostet endel å “leie” han til å hjelpe meg, nesten 900 dollar.
Men med tanke på alle feilkjøpene av klær det antagelig vil spare meg i lengden, tror jeg nok at jeg vil tjene det inn igjen ila noen år.
Han vil også være tilgjengelig for å hjelpe meg med div stil-ting over internett det neste året.

Før vi møttes måtte jeg sende inn noen bilder av de klærne jeg bruker til daglig, samt et helfigurbilde og et av kun hodet mitt.
Jae gikk deretter rundt i noen forskjellige butikker på Soho, og plukket ut noen klær som ville passe meg og min framtidige stil.

Da vi møttes på lødagen, spurte han meg om hva slags type jente som var drømmedama, både personlighet og hvordan hun går kledd.
Det hjalp han med å finne ut hvilken stil jeg burde gå for. Så forklarte han meg hvilke farger som ser best ut på meg, og hvilke jeg bør styre unna.
Han lærte meg også om hva som var viktigst for at klær skal se bra ut, nemlig passform (som jeg forsåvidt visste allerede), farger og størrelsesforhold mellom de forskjellige plaggene. 
Etter å ha pratet litt om det, og blitt vist noen eksempler fra moteblader av folk som har den stilen jeg burde gå etter, begynte vi å gå rundt i butikkene.

Jae visste nøyaktig hvor ting var, og det gikk veldig kjapt og effektivt. Underveis forklarte han meg hvordan jeg kunne se om klærne hadde riktig passform, om det var av bra kvalitet eller ikke, osv.

Noen timer seinere satt jeg igjen med en bukse, en jakke, en blazer, tre skjorter, et par sko, to skjerf, en lue og solbriller. Solbrillene var forøvrig sinnsykt dyre, og litt mer enn jeg var komfortabel på å bruke. Men jeg trengte solbriller, og hvorfor ikke bare prøve et dyrt par for en gangs skyld da. Solbriller er forøvrig noe jeg har vært særdeles lite komfortabel med å gå med, men Jae hjalp meg der også med å finne ut hva jeg skulle se etter ift om de passet ansiktet mitt, og hva slags type solbriller jeg burde velge. Totalt brukte jeg ca 2400 dollar den dagen…:s

Noen dager før lørdagen var det meldt snøstorm på lørdag, og Chris fortalte meg at han skulle dra til skibakken i nærheten og stå på snowboard sammen med Cooper. Han ble så klart furten da jeg sa at jeg hadde planer allerede den lørdagen, og han likte ikke at jeg skulle dra til byen når det var en storm på vei, siden det gjerne er veldig vanskelig å komme seg fram på veiene med en gang det kommer litt snø på dem. Men jeg hadde allerede avtalt å møte han, og hadde betalt, så jeg dro alikevel. Da jeg var på vei hjem, ringte jeg hjem og spurte hvordan føret var. Erin sa at det bare hadde falt 4-5 cm snø, og det ikke var noe problem. Men underveis snødde det endel, og da vi hadde kommet til den siste stoppen før Warwick fikk vi bare beskjed om at vi måtte komme oss videre til Warwick på egenhånd. Bussen må kjøre over en liten fjellknaus, og den blir visst for glatt for bussen når det kommer snø. Chris ble så klart ikke noe blidere av å høre dette, men han gjorde et forsøk på å komme og hente meg.
Men det var for glatt til at han også kunne komme seg over fjellet, så jeg og en mann som også skulle til Warwick stakk til en politistasjon og spurte om det var mulig å få en taxi til å kjøre oss over. Det var det selvfølgelig ikke, men de sa at en politibil fra Warwick skulle komme og plukke oss opp.  Det kunne imidlertid ta en god stund. På dette tidspunktet måtte jeg noe sinnsykt på do, og det måtte han andre også. Så vi gikk for å finne et toalett. Underveis stoppet en bil og sjåføren spurte om vi skulle til Warwick og at vi kunne sitte på med han.

Chris plukket meg opp i Warwick. Han var særdeles lite fornøyd, og jeg fikk følelsen av at han nærmest kokte innvendig fordi han var så sur. Men jeg lar ikke det gå inn på meg lenger. Han får holde på som han vil, og så gjør jeg det samme. 
Jeg skjønner at han ikke var særlig happy med situasjonen, men jeg hadde gjort avtalen med Jae noen uker i forveien, og jeg hadde ingen mulighet til å vite at det kom en snøstorm den dagen. Chris er imidlertid ikke den mest forståelsesfulle fyren jeg har møtt, og blir han gretten, så blir han gretten.

Neste dag dro vi alle sammen til skibakken igjen og sto på snowboard. Føret var ikke det beste, pga all vinden som hadde blåst bort snøen enkelte plasser. Men det var uansett gøy å stå på snowboard igjen.
Vi var der til 4-tiden.

Etterpå dro jeg til Palisades mall igjen og møtte Yumitzi en siste gang før hun dro til Panama for jula. Hun er veldig livlig og morsom å være sammen med, og jeg liker henne bare mer og mer for hver gang vi prater. Men jeg får dårlig samvittighet overfor Simone når jeg snakker med henne, fordi jeg liker Yumi bedre enn jeg burde…
Ihvertfall så fikk jeg endelig kjøpt julegaver til vertsfamilien min også. Det ble gavekort til Cooper, Erin og Chris, og noe Wii-greier til Sawyer. Jeg kjøpte også en gave til Simone, som etter tips fra ei venninne av henne ble en tøykanin. Noe mer er det vel ikke å fortelle fra den dagen.

Den følgende uka var ganske normal, bortsett fra fredag, så klart, som var første juledag. Selv julaften foregikk ganske normalt. Chris og Erin dro på kino, og jeg var hjemme med Sawyer som vanlig. Cooper var også hjemme, og satt for det meste foran PCen eller var på rommet sitt den dagen. Elaine og Jerry, foreldrene til Erin kom også til middag, og vi spiste kinamat og noe slags biffgreier. Ikke noe utenom det vanlige. 1. juledag sto de andre heldigvis ikke opp så tidlig som jeg hadde fryktet for å pakke opp julegaver. Klokka var vel rundt halv 9, tror jeg, da jeg hørte de andre gikk ned i stua.
Så var det å åpne pakker. Jeg fikk noen sjongleringsballer, en hettegenser, en klokke, en t-skjorte, og litt annet krimskrams.
Seinere på dagen kom naboene over for å spise middag. Det var kalkun og lam på menyen. De hadde også gulrøtter som var i en slags væske, og strødd kanel på…! Det smakte noe spesielt… Men ellers var maten veldig god!

Det var igrunn ganske kjipt å feire jul i USA. Jula er definitivt den delen av året det er best å være hjemme med familien. Men det hjelper litt å tenke på at jeg er nesten ferdig da.

2. juledag var endelig dagen da Simone kom til NYC igjen!!! Jeg pakket tinga mine og dro inn til byen for å møte henne. Det var veldig godt å se henne igjen, og jeg hadde sommerfugler i magen når jeg tenkte på at jeg skulle få se henne igjen snart. Hun kom i 5-tiden på ettermiddagen. Vi tok t-banen til hotellet jeg hadde booket. Rommet var utrolig lite, og det var bare en seng på rommet, samt et nattbord ved siden av. Det var kanskje ca en meters mellomrom mellom senga og veggene to av sidene, og knapt nok halvparten av det på den 3. siden. Badet var av samme kaliber, men de hadde utrolig nok greid å skvise inn et badekar for pygmeer der.

Men det funket da til sitt bruk. Det regnet og blåste da Simone kom, så det var veldig lite fristende å være noe særlig ute. Så vi bare dro og spiste på en restaurant i nærheten,  før vi stakk tilbake til hotellet og la oss.

Neste dag stakk vi ut og spiste frokost før vi gikk tilbake til hotellet og slappet av litt. Det ble til at vi sov noen timer, før jeg ble sulten igjen. Dagene går litt i surr, men jeg tror vi ikke gjorde stort annet den dagen, bare gikk og spiste et sted igjen, før vi dro tilbake til hotellet og så en film hun hadde med seg. Jeg var ganske trøtt da, så jeg duppet av flere ganger ila filmen. Den var også dubbet fra portugisisk til engelsk med elendig innlevelse, så den var litt kjedelig…

Neste dag var vi litt rundt omkring i byen, tror jeg, og så så vi Sherlock Holmes. Den var ganske bra. Men jeg liker ikke han fyren som spiller Sherlock Holmes så veldig godt da.

Det var forøvrig helt sykt mye mennesker rundt Times Square området. Og alle stresser hit og dit. Jeg syns NYC er alt for masete og folksomt til å like.
Austin var så totalt annerledes. Folk var blide og hyggelige, byen er reinere og finere, og selv når det var stappfullt der, som på SXSW festivalen, var det ikke noe stress og mas, sånn som det er i NYC hver eneste dag. I tillegg er bygningene mye mørkere og styggere her. Og klimaet da…

Mandag kom Marcelo, en venn av Simone til NYC. Han er egentlig fra Brasil, men har bodd i Japan de siste årene. En av foreldrene hans er vel også japansk om jeg ikke husker helt feil. Vi møtte han på flyplassen og dro til hotellet han hadde booket. Det lå i Jamaica, et av de mindre pene strøkene i Queens. Etter å ha lagt koffertene og alt det der på hotellet, dro vi inn til byen. Vi måtte ta en buss, og subwayen i nesten 3 kvarter for å komme til Manhattan.

Vi gjorde ikke noe spesielt i byen, men jeg måtte stikke hjem igjen til Warwick, fordi jeg måtte jobbe tirsdag og onsdag.

Skal skrive videre seinere, er så lei av å skrive nå……